Magnetkortmysteriet

Norli lanserer en leseplate. For norske bøker! Som skal knyttes opp mot en norsk bokhandel! Den har wifi! Den har e-blekk! Den kan spille av lydbøker! Og den har — magnetkort.

Et mulig marked for magnetkortløsningen som har vært nevnt mye på Twitter er kulturtantene. Kvinner i førtiåra med penger å brenne og stor interesse for litteratur.

Jeg kan ikke se noen grunn til at disse skal migrere til leseplate om de uansett skal oppsøke bokhandelen for å kjøpe ei bok.

• Dette blir dyrt. Selv om man er pengesterk er man vel neppe dum. Plata skal ha en utsalgspris på 1990,- kroner. Det er et betydelig utlegg. Ellers kan vi vel anta at prisen på en nyutgitt bok vil ligge ca. på det samme (eller til og med noe høyere, om de holder seg til tradisjonen) som en papirbok.
• Det vil være dårlig utvalg lenge. Norli har per nå avtale med Aschehoug, Gyldendal og Juritzen forlag. De har som mål at alle satsningstitler skal bli tilgjengelige på Digikort. Hvilket vil si at de neppe vil være det til å begynne med, og at man nok kan glemme smalere titler eller eldre utgivelser som ikke er rettighetsreforhandlet med tanke på digitalisering.
• Om man velger ei annen leseplate kan man ikke lese bøker på Digikort, og da kan man hverken få sådanne i gave eller låne dem på biblioteket. Så her må alle holde styr på hva Kulturtante Bitten har liggende og lade på nattbordet.

Det er min oppriktige mening at de aller fleste som tilhører dette segmentet vil fortsette å kjøpe ting på papir. Et fysisk produkt de må oppsøke bokhandelen for og så oppbevare i sitt hjem.
I likhet med—ja, nettopp.
Kilde: Feltnotater

Vil selge bøker på magnetkort

Bokhandler-bransjen jobber desperat med å opprettholde sin eksistens som følge av ebokens inntog. Nå satser bokhandelskjeden Norli Libris på et nytt lesebrett som også skal ivareta de fysiske butikkenes behov for å selge nettopp en fysisk vare.

Lesebrettet leveres nemlig med en magnetkortleser som kan avlese kort med bøker man kjøper i bokhandelen. Kortet, som har fått navnet Digikort, festes til lesebrettet og boken vil da bli lesbar i brettet. Dette er de samme kortene som også brukes til lydbokformatet Norli Libris står bak.

Den nye leseren har også mulighet for wi-fi for de som ønsker å laste ned bøkene over nettet – da via Norli Libris sin tjeneste. De lesebrettene norske bokhandlere selger i dag, baserer seg på at man må laste bøkene over fra PC via en USB-kabel.
Kilde: Digi.no

Om Norlis lesebrett

Harald Hansen spør i en kommentar om at jeg vil skrive noe om denne saken fra Digi.no, om bokhandelen Norli Libris (eid av Aschehoug forlag) som vil begynne å selge ebøker via såkalte Digikort på et spesialutviklet lesebrett. Hansen lurer på om det er en aprilspøk, og han er ikke alene. For to dager siden utløste historien om magnetkortene den reneste leserstormen på Twitter.

Et søk på stikkordet magnetkort viser at bokbransjen på fredag fikk en omgang virtuell juling som til og med overgår det som skjedde på lanseringsdagen for Bokskya i vår. Som sist kom mye av kritikken fra brukere med god peiling på ebøker, og hovedreaksjonen var først og fremst hoderystende oppgitthet.

Kilde: Eiriks forfatterblogg

Avisenes nye mulighet?

Ser man på hvilke medieløsninger for innhold som vokser svært raskt internasjonalt, er det nettopp samleløsninger. Det er løsninger hvor brukerne får innhold fra svært mange kilder i én og samme applikasjon, med et abonnement tilknyttet tjenesten. Slik Wimp og Spotify fungerer for musikk. Slik MUBI til en viss grad fungerer for film. Slik Amazon planlegger å starte opp en abonnementsløsning for litteratur. Kan mediehusene begynne å tenke slik om sitt avisinnhold?
/../
Systemet finnes egentlig fra før, gjennom tjenesten Atekst som drives av medieovervåkingsfirmaet Retriever, eid av norske NTB og svenske TT. Atekst er en digital avisdatabase hvor nesten 100 norske aviser er representert med innholdet sitt. I tillegg til mediebedriftene selv er kundene i hovedsak offentlige instanser og det private næringsliv som har behov for å overvåke sine fagområder. Dagens løsning er ikke tilpasset privatmarkedet og er altfor kostbart for de fleste av oss. Men dataene ligger der – det eneste som må gjøres, er å lage en applikasjon på toppen som gjør tjenesten morsom, intuitiv og brukervennlig. Hvis 300 000 av oss betaler 200 kroner i måneden for å få tilgang til dette innholdet, blir omsetningen 60 millioner kroner i måneden. 720 millioner kroner i løpet av et år. Det er en start.

Ideen om en avisenes Spotify er ikke ny, og ble blant annet tatt opp av Gjermund Gustavsen og Geir Arne Brevik på bloggen NRKbeta tidligere i år. Begge jobber for øvrig med design og utvikling av nye avisprodukter. Men jeg har til gode å se at denne typen tanker har ført til en større debatt medieaktørene imellom. Det er underlig.

Er utfordringen for krevende? Har ikke de store og små avishusene samme interesser i en slik løsning? Tenker man at det norske markedet er for lite til at en samleløsning gir stort nok inntektspotensial? Spørsmålene er mange, men debatten bør tas. Hvis behovet for en slik tjeneste virkelig er til stede, ville det være synd hvis den ikke engang ble vurdert.

Kilde: Prosa

Strange Rain iPhone Review

More Strange Rain Videos

iPhone Review at IGN

Nå kan du låne bøker via Kindle

Forutsetningen er et Amazon Prime-medlemskap. Dette koster 79 dollar pluss moms pr. år. Du bare låne én bok i måneden. Og du kan bare velge i et begrenset utvalg, riktignok skal flere av titlene i lånebiblioteket er hentet fra den «offisielle» amerikanske bestselgerlista til New York Times.

Kilde: ITavisen

Acer: – Windows 8 er redningen

Acer-sjef JT Wang tror Microsoft endelig har funnet formelen med Windows 8. «Microsoft har allerede begynt å skjønne problemene og implementerer endringer i Windows 8», hevder Wang. Både interessen og tilbakemeldingene etter de første visningene av det nye OSet har vært positive.

Michael Dell har også trua på Microsofts nyeste OS, men ser ikke engang nåværende markedsleder i nettleser-markedet, Apple, som en konkurrent. Dette avslørte han i et intervju i august.

Kilde: ITavisen