Det viktige bibliotekrommet

Jeg er enig med Bibliotekarforbundets leder Monica Deildok når hun sier at “Konseptet bibliotek er utfordret fra flere kanter” (leder i Bibliotekaren nr 5/2011). Et fugleperspektiv på utviklingen de siste 20-30 årene forteller om store forandringer i samfunnet, som altså legger premissene for hva et bibliotek skal være. Men jeg er ikke like sikker på om Deildok har rett når hun ønsker å skille biblioteket og bibliotekarene fra bibliotekrommet så radikalt som hun legger opp til. Flere steder sier hun ganske direkte at bibliotekrommet ikke betyr så mye, at det er kompetansen som er det viktigste.

Jeg vet ikke om det går an å tenke slik. I forlengelsen av Deildoks tanker ser jeg for meg en biblioteksektor som er fysisk oppløst og hvor bibliotekarene svever omkring som frie konsulenter. Kompetanse i hodet, kontoret i ryggsekken. Jeg tror man skulle trenge mye kreativ konsulenthjelp for å få et slikt “bibliotek” til å feste seg hos politikerne og brukerne, og trekke studenter til studiene. Bibliotekene er en del av kulturpolitikken, de er virkemidler for å realisere en

Kilde: Bok og bibliotek