Usynlige bøker selger dårlig

Jaran Dammann skriver om et selvopplevd eksempel:

I februar debuterte jeg med krimromanen Mørkets ansikt. Etter utgivelsen var jeg heldig og fikk en dobbeltside i VG, med påfølgende god kritikk. Overbevist om at dette ville påvirke salget gikk jeg innom en av butikkene i en stor kjede for å forhøre meg. Den behjelpelige damen bak disken fant raskt ut at boken var utsolgt hos alle butikkene deres i Oslo, men opplyste samtidig at på grunn av innkjøpsstopp kom den ikke til å bli tatt inn igjen. Heller ikke i de øvrige kjedene resulterte omtalen i vesentlig salgsøkning. For boken ble fortsatt plassert alene i en usynlig hylle med ryggen ut. Og usynlige bøker selger dårlig.

Det at alle butikkene i det store må handle likt, byr på utfordringer for flertallet av forfatterne. De få utgivelsene kjedene satser på selger bra. Resten har et veldig stort og tungt hjul å dra i gang før det skjer noe. Jeg skjønner jo godt hvorfor kjedene gjør som de gjør. Som andre profesjonelle aktører har de krav til avkastning, og da er dette en god løsning. Men når jeg ser på ordningen kan jeg ikke annet enn å stille meg spørsmålet – får publikum de bøkene de vil ha. Eller får de bare de bøkene kjedene mener de burde ville ha?

Kilde: Aftenposten