Bratt for brettet

Gjengs for alle Journalisten snakker med, er at de mener vi fortsatt befinner oss i fase "nettbrett 1.0". Hvor lærdom og erfaringer er det som betyr noe, med det å sikre betaling for digitalt innhold som det aller viktigste.

At troen på framtida er i ferd med å vende tilbake, tyder også de siste ukenes signaler fra USA på. Der har blant annet konsernet Time Inc varslet at samtlige deres 21 blader skal være tilgjengelig på nettbrett før nyttår, mens Condé Nast løsner på bremsen igjen. Mediekonsernet Tribune vil i tillegg gi bort gratis nettbrett, til de som tegner to års abonnement på enkelte av konsernets aviser. Og i England meldte The Times og Sunday Times i sommer at henholdsvis 35.000 og 31.000 daglig lastet ned og betalte for deres iPad-utgaver. For begge var dette en økning på over 40 prosent siden februar samme år.

– Noe av det beste med alt dette, er at det er blitt en helt annen bevissthet rundt det å ta betalt for innhold på digitale plattformer. Dessuten har bransjen vært åpen for å dele løsninger og tanker med hverandre, i en erkjennelse av at dette ikke bare handler om den enkeltes, men hele bransjens framtid, sier Geir Bakken i Edda Media.

Med få betalende iPad-abonnenter, er det ikke overraskende at også annonsevolumet er lavt. Men også her melder mediebedriftene om en positiv utvikling.

– Hvis målet er å treffe flest mulig potensielle kjøpere, så er andre annonseflater helt klart å foretrekke. Men i likhet med oss er annonsørene preget av en "lære og erfare"-holdning, og selv om annonseinntektene fra iPad gir et svært begrenset bidrag til totalen, så er det likevel noe bedre enn forventet, uttaler VGs Olsen Langfeldt.

DNs Svein-Thore Gran forteller at samtlige annonsører som DN så langt har hatt på sin iPad-utgave har vært del av en "nytt produkt"-kampanje.

– Det gledelige har vært at vi har sett en betydelig interesse for å være til stede. Men det vi ikke vet er hva dette vil bety i lengden. Vi vet at kontaktprisen per person er vesentlig lavere på nett enn på papir, men hvor vil padda havne i denne sammenhengen? Det vil jo være av stor betydning for den framtidige utviklingen av nettbrett.

Kilde: Journalisten.no

Bildebøkenes framtid er på brett

Mens forlagene holder igjen på e-bøker for voksne, satser de stort på iPad-bøker for barn.

– Jeg fikk mange aha-opplevelser da jeg jobbet med iPad-utgaven av «Garmanns sommer». Her ser jeg nye muligheter for bildeboka, sier Stian Hole.

– Mange fine norske bildebøker kan få et parallelt liv i skjermversjoner. Her er det nye dimensjoner som kan legges til. Med Garmanns sommer var jeg spesielt interessert i å jobbe med lyd og fortellerstemmen. Frøydis Armand gir den et løft, synes Hole.

I sommer og utover høsten kommer en strøm av nye bok-apper for barn og unge. Holes forlag Cappelen Damm har allerede opplevd suksess med sin applikasjon for den populære bokserien om Karsten og Petra. Her laster brukeren ned en gratis applikasjon som inneholder en bokhylle med en gratis bok og kan så kjøpe flere bøker i serien enkeltvis.

– For den generasjonen som vokser opp nå, blir det stadig vanligere å gå rett på skjerm, ikke veien om papir. Med lesebrett-bøker kan man treffe dem som er vant til å være i spill- og skjermverdener, som kanskje ikke er så vant med å lese bildebøker eller gå på biblioteket. Dette er ikke et enten-eller: Skjermbøker kan få et liv ved siden av papirbøker og gi andre dimensjoner til fortellingene. Jeg er ikke redd for at dette vil ødelegge for papirboka. Jeg ser diskusjonen går og at noen forlag holder igjen skjermversjoner av bøker, jeg tror ikke man skal tenke sånn på det. Dette åpner mye muligheter. Spesielt for oss som jobber med bildebøker, mener Hole.

Kilde: Dagsavisen