Steve Jobs, Xerox PARC og Malcolm Gladwell

I siste utgave at The New Yorker skriver Malcolm Gladwell om innovasjon i artikkelen Creation Myth. En liten lysbildeserie med bilder av prototyper til PC-mus, ting Steve Jobs i Apple fikk se da han fikk besøke Zerox PARC i 1979, er lagt ut på nettsiden.

Apple laget Lisa og senere Macintosh maskiner som kunne selges til kunder. Xerox hadde laget en maskin kundene ikke kjøpte, og gikk ut av PC-bransjen i 1981.

Gladwell problematiserer den vanlige oppfatningen av Xerox PARC som en fiasko for Xerox. Han siterer Microsofts tidligere sjefsforsker Nathan Myhrvold:

“When you have a bunch of smart people with a broad enough charter, you will always get something good out of it. It’s one of the best investments you could possibly make – but only if you chose to value it in terms of sucesses. If you chose to evaluate it in terms of how many times you failed, or could have succeded and didn’t, then you are bound to be unhappy. Innovation is an unruly thing. There will be some ideas that don’t get caught in your cup. But that is not what the game is about. The game is what you catch, not what you spill”.

Mye av det Xerox ikke fikk til var langt utenfor kjerneområdet. De var sentrale i å utvikle PCen og så oppfant de laserprinteren for at PCen skulle kunne skrive ting på papir. Xerox lykkes ikke med den store ideen, selv om de prøvde seg med en egen PC-modell, men de lyktes med den litt mindre ideen, printeren, som lignet mye mer på kopimaskiner, noe de behersket.

Slik må det være i følge Gladwell, man lykkes sjelden med produkter eller tjenester i bransjer man ikke kan noe om og ikke er skrudd sammen for å beherske.

Kilde: Paul Chaffey

Lesebrettet kan ta suksessveien

Å distribuere via lesebrett betyr null utgifter til trykking og distribusjon. Det betyr at det kan satses mer på redaksjonell kvalitet, samtidig som at nye former for annonser kan bety økte inntekter.

Lesebrettet kan være svaret på den avisen fremtidens lesere vil ha; en avis tilpasset ens egne interesser. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål på veien frem til det ideelle lesebrettet. Hvorvidt folk vil betale for et lesebrett- er ett av dem.

Ni mediehus deltar Ni mediehus har til nå sagt ja til å delta i prosjektet: Aftenposten, A-pressen, Budstikka, Dagens Næringsliv, Edda Media, Hjemmet Mortensen, Nationen, Polaris, Vårt Land.

Lesebrettprosjektet i MBL-regi utvikler seg i henhold til alle planer. Med pengestøtte fra Kulturdepartementet og utviklingsmidler fra egen bransjeorganisasjon, blir prosjektet stadig mer kjent, og er allerede i ferd med å bli etterspurt også internasjonalt. Én suksessfaktor er den tekniske biten, men også det faktum at norsk mediebransje klarer å samarbeide om å utvikle en felles løsning for lesebrett. Det samarbeidet er det mange som ønsker å vite mer om.

I Danmark har mediebransjen satt i gang et lignende prosjekt etter inspirasjon av MBLs lesebrettprosjekt.

Akkurat nå har MBL-prosjektet sitt søkelys på å kartlegge formålstjenlige formater, utforske ulike modeller, slik at man til slutt kan komme med en anbefaling til bransjen om hvilke løsninger som bør velges. Det har nylig vært et seminar for de mediehusene som er med i prosjektet, der man blant annet fikk høre om den franske avisen Les Eccos sine lesebrettplaner.

Mediebedriftenes landsforening