In the past, the writer-publisher-library-reader model had a modicum of equanimity. It is now obvious that the nature of the technology — the printed book — largely regulated that equanimity. All of us in the reading ecology — librarians, authors, repackagers, readers — are tied to the tracks by the Brobdingnagian power wielded by the highly consolidated publisher-industrial complex that is then magnified a thousand-fold by the conveniently elastic, virtual nature of digital publishing.
søndag 19. februar 2012
Between an ebook and a hard place
In the past, the writer-publisher-library-reader model had a modicum of equanimity. It is now obvious that the nature of the technology — the printed book — largely regulated that equanimity. All of us in the reading ecology — librarians, authors, repackagers, readers — are tied to the tracks by the Brobdingnagian power wielded by the highly consolidated publisher-industrial complex that is then magnified a thousand-fold by the conveniently elastic, virtual nature of digital publishing.
fredag 13. januar 2012
Amazon Kindle Owners Are “Borrowing” Nearly 300,000 Electronic Books A Month
Amazon recently launched KDP Select, a fund that lets indie authors and publishers make money off of lending. Basically, if a KDP author or publisher chooses to make any of their books exclusive to the Kindle Store for at least 90 days, those books are eligible to be included in the Kindle Owners’ Lending Library and can earn a share of the KDP Select fund.
According to the company, customers borrowed nearly 300,000 (295,000 to be exact) KDP Select titles in December alone, and KDP Select has helped grow the total library selection. With the $500,000 December fund, KDP authors have earned $1.70 per borrow.
Kilde: TechCrunch
onsdag 21. september 2011
Public Library Books for Kindle
- Visit the website of a U.S. library that offers digital services from OverDrive.
- Check out a Kindle book (using a valid library card).
- Click on "Get for Kindle" and then sign in to your Amazon.com account to have the book delivered to your Kindle device or reading app.
Amazon.com
torsdag 15. september 2011
"Fra trykt til utrygt?" - ebok-konferansen 2010
Her finner du presentasjoner og videoklipp hentet fra “Fra trykt til utrygt?”
mandag 29. august 2011
Kutter ut trykte bøker
– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier Mona Magnussen.
Magnussen mener akademiske miljøer er spesielt interesserte i å få bøker tilgjengelige elektronisk fordi man ikke nødvendigvis leser bøkene fra perm til perm, men søker opp temaer og begreper man ønsker å lese om.
Det er noen utfordringer med prisnivået på e-bøkene. Foreløpig er de belagt med merverdiavgift og er derfor dyrere enn vanlige bøker.
Selv om man nå satser elektronisk i Tromsø, er det ikke noe nytt med digitale publikasjoner ved landets universitetsbiblioteker. Per i dag går 80 prosent av Universitetsbiblioteket i Oslos mediebudsjett på 80 millioner kroner til elektroniske utgaver. Det samme gjelder for Tromsøs budsjett på 37,5 millioner. Hovedsaklig går utgiftene til tidsskrifter.
Kilde: Forskerforum
tirsdag 9. august 2011
Kutter ut trykte bøker
– Vi ser at e-bøkene kommer. Det er en sterk utvikling nå, hvor mange av de store forlagene tilbyr utgivelsene som e-bøker parallelt med vanlige bøker. Vi ønsker å tilpasse oss, og vi tror at de elektroniske bøkene på sikt kommer til å erstatte de trykte, sier Mona Magnussen.
Magnussen mener akademiske miljøer er spesielt interesserte i å få bøker tilgjengelige elektronisk fordi man ikke nødvendigvis leser bøkene fra perm til perm, men søker opp temaer og begreper man ønsker å lese om.
Det er noen utfordringer med prisnivået på e-bøkene. Foreløpig er de belagt med merverdiavgift og er derfor dyrere enn vanlige bøker.
Selv om man nå satser elektronisk i Tromsø, er det ikke noe nytt med digitale publikasjoner ved landets universitetsbiblioteker. Per i dag går 80 prosent av Universitetsbiblioteket i Oslos mediebudsjett på 80 millioner kroner til elektroniske utgaver. Det samme gjelder for Tromsøs budsjett på 37,5 millioner. Hovedsaklig går utgiftene til tidsskrifter.
Kilde: Forskerforum
torsdag 16. juni 2011
The state of the e-book lending market
E-book lending is one such feature that has seen a rise in the past year, thanks to programs from Barnes & Noble, Amazon and other players. The space can be broken into two business models: the consumer model, which serves casual e-book users, and the library model, more geared toward schools, universities and governments.
In the consumer space, noteworthy programs include:
Amazon had partnered with OverDrive, an e-book and audiobook distributor, to deliver an e-book lending service to 11,000 libraries in the U.S.
søndag 24. april 2011
Kindle Users Gain Access to Library E-Books
“We’re excited that millions of Kindle customers will be able to borrow Kindle books from their local libraries,” Jay Marine, director of Kindle at Amazon, said in a statement.
Until now, library users who borrowed e-books could read them on Barnes & Noble’s Nook, the Sony Reader, the Kobo reader, and on laptops and smartphones.
Librarians, who have grown accustomed to telling disappointed Kindle owners that they cannot be used for free library e-books, said they were relieved that Amazon was opening its device and its Kindle app to libraries.
NYTimes.com
søndag 19. desember 2010
E-lån - framtidsvei eller blindgate?
13-16 DiViBib.jpgEt eksperiment har vært i sving et par år i boklandet Tyskland. 150 biblioteker tilbyr nå e-lån av ebøker, lydbøker, musikk og video, og flere kommer stadig til. Utlånstallene er gode, ved noen biblioteker svært gode. Likevel nøler mange forlag med å frigi sitt digitale innhold for e-lån via løsningen selskapet DiViBib tilbyr.
De tyske erfaringene er spesielt relevante for Norge, siden DiViBibs løsning om kort tid kan bli tilbudt også her. Biblioteksentralen har hatt sin norske variant BS Weblån klar lenge, men mangelen på e-bøker og annet innhold har ført til at lanseringen stadig har blitt utsatt.
Kilde: Bokogbibliotek.no
tirsdag 14. desember 2010
Vi har intet å frykte…
Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.
Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”
/../
Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.
Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og berikede multimedieopplevelser.
Kilde: Blogg og biblioteksøndag 28. februar 2010
lørdag 20. februar 2010
Skolen uden bøker
Amerikansk high school har erstattet bøgerne med Kindle e-readers fra Amazon.
En times bilkørsel nord for Boston ligger Cushing Academy smukt og naturskønt i et kuperet og skovrigt terræn i den lille by Asburnham i det nordlige Massachusetts. Byen er med sine 245 år en klassisk ramme omkring sine knap 6.000 indbyggere. Idylliske gamle huse. Et par kirker. Alt virker roligt og oprindeligt. Cushing Academy ligner også en gammel britisk kostskole - men en meget velholdt én af slagsen. I det hele taget er det som at træde tilbage i tiden, når man ankommer til Ashburnham - men det skal man ikke lade sig narre af. Folkene på Cushing Academy har i den grad taget fremtidens udfordringer op. Går man ind i hovedbygningen og ned i kælderen, så bliver man mødt af et skilt, der reklamerer for e-bøger. En trappe fører længere ned mod selve biblioteket. Men hvilket bibliotek? Her er ingen bøger!
"De studerende fortalte os, at de ikke brugte det trykte bibliotek", siger rektor James Tracy.
"Deres generation er vant til elektroniske hjælpemidler, så vi skal som undervisere møde dem, hvor de er, og give dem de bedste værktøjer. I stedet for blogs eller wikipedia giver vi dem databaser med peer reviewed journals - den bedste information man kan få på markedet."
James Tracy understreger, at opgaven er at undervise i at finde og bruge den mest troværdige information. Her har bibliotekaren en stor opgave.
Harddisken
søndag 8. november 2009
Framtidens bibliotek
Bli med å diskutere disse og flere spørsmål om framtidens bibliotek - med mange av Norges mest sentrale biblioteksfolk! Denne samtalen er en oppfølging av Prosas reportasjeserie om bibliotek, som har pågått i alle årets seks nummer i 2009 (se http://www.prosa.no/bibliotek/).
TIDSSKRIFTDAGEN 14. NOVEMBER 2009
mandag 28. september 2009
Bibliotekenes nemesis
Til høsten lanseres e-bøker i Norge for fullt. Under Frankfurt-messen i fjor høst svarte et flertall av bokbransjefolk i en undersøkelse at e-bøker innen ti år vil ta mer enn halvparten av bokmarkedet. Vi snakker om den største revolusjonen for vår tyngste kulturbærer siden trykkpressen.
Årsaken er at de nye lesebrettene, med Amazons modell Kindle suverent i spissen, tilbyr en leseopplevelse som er tilnærmet lik papirbøkene. Selve lesingen er ikke bedre. Men heller ikke dårligere. I tillegg er fordelene mange. Filene du laster ned veier ingenting. Lesebrettet har innebygde oppslagsverk, og notatmuligheter som på mange måter er bedre enn i papirbøker. Å få tak i bøkene du ønsker deg blir mye, mye lettere. Kjøpet går mye raskere og, fremfor alt, prisen er vanligvis 60 prosent lavere enn nye bøker i harde permer.
Bibliotekenes nemesis - Meninger - Bjørkeng - Aftenposten.no
søndag 30. august 2009
Utlån av leseplater ved UiB
Utlån av leseplater - UBtinget
