Kindle og e-boka i den norske bokbransjen

Trond Giske viste liten interesse for det digitale litteraturfeltet, og vi må håpe på at hans etterfølger viser større interesse. I tillegg til å gripe fatt i krisen som har rammet Store norske leksikon og skaffe seg et synspunkt på fildelingsproblemet, må Anniken Huitfeldt og hennes mannskap raskt ta tak i e-bokmarkedet.

Et første skritt vil være å fjerne merverdiavgiften på e-bøker, deretter må hele det digitale litteraturfeltet utredes, fra Store norske og Wikipedia til læremidler og leseplater: Hvordan integrere digital litteratur i dagens vederlags- og støtteordninger? Trengs det helt nye ordninger? Ikke minst må Kulturrådet sikres ressurser til å utrede utlån av e-bøker i bibliotek. En rekke folke- og fagbibliotek gjennomfører nå prøveordninger med leseplater og e-bøker, men så langt finnes det ikke programvare eller retningslinjer som gjør det mulig å utvide forsøkene.

Det vi vet er at e-bøker bryter med eksemplarbegrepet, som danner fundamentet for innkjøpsordningene. Vi vet også at det må eksistere et klart skille mellom e-bokhandel og e-bibliotek, om en støtteordning skal ha legitimitet.

I dette perspektivet er det verdt å merke seg at Amazon Kindle egner seg svært dårlig for bruk i bibliotek - i motsetning til andre leseplater. Kindle er ikke bare teknisk inkompatibel med resten av e-bokbransjen, den er grunnleggende inkompatibel med det norske litterære systemet. Dermed vil det en tid finnes et betydelig handlingsrom på det digitale litteraturfeltet. Hvordan vil bokbransjen og Anniken Huitfeldt utnytte dette handlingsrommet?

PROSA - faglitterært tidsskrift