Sosiale medier forandrer nyhetsformidlingen

Internasjonalt merker de store mediehusene en ubehagelig konkurranse fra digitale nyhetslesere som bl.a. Flipboard, hvor brukeren får nyheter aggregert via sitt eget sosiale nettverk og presentert i et iPad-vennlig format. Alle mediehusene er derfor både opptatt av hvordan leserbrettene kan bli en fremtidig plattform for publisering, men også av å kunne tilby mer personaliserte leserløsninger.

NY Times oppfordrer eksempelvis sine lesere til å bruke avisens anbefalingsverktøy, basert på en ny metode for aggregering og kuratering. Hos Independent er det mulig å abonnere kun på seksjoner eller utvalgte reportere. Mens Washington Post har lansert en egen merkevare for personaliserte nyheter, Trove.

Myrstad's Blog

The All-New NOOK

Her begynner vi å snakke. eInk med touchscreen, og Android i bunn. Skal bli spennende å se sammenligninger av lysstyrken, mot Kindle 3.

Redaktørene glemte familiene

Alle forsøk på å få folk til å gå over fra papirbaserte til elektroniske publikasjoner innebærer at man må få leserne til å endre sine lesevaner, og det kan være en tøff utfordring.

Men utgiverne av nettbrett-aviser og -tidsskrifter prøver også å få oss til endre familie- og bosettingsstrukturen. De vil at vi alle skal være single.

Et fullt årsabonnement på Aftenposten – på papir – koster over 3700 kroner. Dyrt, ja visst. Spesielt for en som er singel. Men i en husstand på for eksempel to voksne samt to halvvoksne tenåringsbarn, der alle leser avisen eller i hvert fall deler av den, oppfattes det neppe som uforholdsmessig dyrt. Antallet abonnenter tyder i hvert fall ikke på det.

Så langt finnes det ikke – så vidt oss bekjent – noen mulighet til å tegne husstandsabonnement på en nettbrett-avis, hverken i Norge eller i utlandet.

Kilde: Macworld

Biblioteket i krise

Det er ingen tvil om at den teknologiske utviklingen i løpet av kort tid vil tvinge frem en total reformering av biblioteket. Digitalisering, Internett, nye medier som trenger seg på, representerer klare utfordringer. Men spørsmålet er: hvordan skal bibliotekene klare omstillingen uten å tape seg selv?

Bibliotekene har vært en sentral del av vår politiske og kulturelle historie helt siden Ugarit for 3500 år siden, via antikken og middelalderen og frem til i dag. Det er vanskelig å forestille seg opplysningstid og demokrati uten biblioteket, ja, bibliotekenes innflytelse på utviklingen av en informert allmennhet, på tilgjengeliggjøringen av kunnskap, kunst og historie kan ikke overvurderes.

Men aller mest er bibliotekets posisjon knyttet sammen med utbredelsen av lesning. Lesning har aldri vært en naturlig egenskap. Lesning er et kulturfenomen, en tillært prosess, som ikke bare handler om den faktuelle kunnskap lesningen kan gi, men lesningens egenverdi. Overgangen fra oral til skriftlig kultur var et dramatisk vendepunkt i vestens historie. Den frigjorde blant annet mengder av krefter og energi – som i en oral kultur ble brukt til å erindre hendelser, historie og viten – og førte til en abstrahering av tanken, til muligheten for å tenke logisk og prinsipielt på et høyere plan.
Lesningen har ikke bare ført menneskeheten frem til en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske, gitt oss innsikter i andre måter å tenke på, bidratt til romanens sterke stilling som erkjennelsesmiddel og estetisk opplevelse.

/../

På vei inn i en ukjent fremtid er biblioteket på desperat leting etter identitet. Konkurransen med litteraturhusene føles tung, allmennheten er uinteressert, og bibliotekarene selv, som danner kjernen i denne livsviktige institusjonen, synes å ha uklare forestillinger om hvor den virkelige utfordringen ligger. Men hvem skal forsvare lesningen i dette landet, hvis selv ikke bibliotekene gjør det?

Kilde: Aftenposten.no

500,000 iPad-eiere i Norge vil kannibalisere papiravisene | Mobizmag.no

- De få undersøkelsene som foreligger nå tyder på at iPad og lesebrettene kannibaliserer papiravisen mye mer enn noe annet produkt til nå. Ifølge en amerikansk undersøkelse sier 58 prosent at de vil si opp avisabonnementet innen seks måneder, sa administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje i januar 2011.

Hva et abonnement vil komme til å koste på VG eller Aftenposten vites ikke, og det kan virke som om det er VG nå i dag som ikke helt har bestemt seg, selv om de i januar så ut til å legge skylden på Apple og Steve Jobs:

- Dette er ennå ikke på plass. Om dette skyldes at Steve Jobs er blitt syk eller om de ikke har abonnementssystemet klart ennå, ja, det vet ikke jeg. Hvis det tar 14 dager å vente på Apples abonnementssystem, så gjør vi det, sa Pedersen den gang.

Det er uansett ikke uklokt å vente, og det er også avgjørende for suksessen at prisen er riktig. Prognoser fra TNS Gallup viser at så mange som 500,000 nordmenn vil ha tilgang til en iPad før året er omme, eller 10% av Norges befolkning.

Kilde: Mobizmag.no

Steve Jobs, Xerox PARC og Malcolm Gladwell

I siste utgave at The New Yorker skriver Malcolm Gladwell om innovasjon i artikkelen Creation Myth. En liten lysbildeserie med bilder av prototyper til PC-mus, ting Steve Jobs i Apple fikk se da han fikk besøke Zerox PARC i 1979, er lagt ut på nettsiden.

Apple laget Lisa og senere Macintosh maskiner som kunne selges til kunder. Xerox hadde laget en maskin kundene ikke kjøpte, og gikk ut av PC-bransjen i 1981.

Gladwell problematiserer den vanlige oppfatningen av Xerox PARC som en fiasko for Xerox. Han siterer Microsofts tidligere sjefsforsker Nathan Myhrvold:

“When you have a bunch of smart people with a broad enough charter, you will always get something good out of it. It’s one of the best investments you could possibly make – but only if you chose to value it in terms of sucesses. If you chose to evaluate it in terms of how many times you failed, or could have succeded and didn’t, then you are bound to be unhappy. Innovation is an unruly thing. There will be some ideas that don’t get caught in your cup. But that is not what the game is about. The game is what you catch, not what you spill”.

Mye av det Xerox ikke fikk til var langt utenfor kjerneområdet. De var sentrale i å utvikle PCen og så oppfant de laserprinteren for at PCen skulle kunne skrive ting på papir. Xerox lykkes ikke med den store ideen, selv om de prøvde seg med en egen PC-modell, men de lyktes med den litt mindre ideen, printeren, som lignet mye mer på kopimaskiner, noe de behersket.

Slik må det være i følge Gladwell, man lykkes sjelden med produkter eller tjenester i bransjer man ikke kan noe om og ikke er skrudd sammen for å beherske.

Kilde: Paul Chaffey

Notion Ink Adam

Adam Promo from Notion Ink on Vimeo.

Notion Ink: Home