Lesebrettet kan ta suksessveien

Å distribuere via lesebrett betyr null utgifter til trykking og distribusjon. Det betyr at det kan satses mer på redaksjonell kvalitet, samtidig som at nye former for annonser kan bety økte inntekter.

Lesebrettet kan være svaret på den avisen fremtidens lesere vil ha; en avis tilpasset ens egne interesser. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål på veien frem til det ideelle lesebrettet. Hvorvidt folk vil betale for et lesebrett- er ett av dem.

Ni mediehus deltar Ni mediehus har til nå sagt ja til å delta i prosjektet: Aftenposten, A-pressen, Budstikka, Dagens Næringsliv, Edda Media, Hjemmet Mortensen, Nationen, Polaris, Vårt Land.

Lesebrettprosjektet i MBL-regi utvikler seg i henhold til alle planer. Med pengestøtte fra Kulturdepartementet og utviklingsmidler fra egen bransjeorganisasjon, blir prosjektet stadig mer kjent, og er allerede i ferd med å bli etterspurt også internasjonalt. Én suksessfaktor er den tekniske biten, men også det faktum at norsk mediebransje klarer å samarbeide om å utvikle en felles løsning for lesebrett. Det samarbeidet er det mange som ønsker å vite mer om.

I Danmark har mediebransjen satt i gang et lignende prosjekt etter inspirasjon av MBLs lesebrettprosjekt.

Akkurat nå har MBL-prosjektet sitt søkelys på å kartlegge formålstjenlige formater, utforske ulike modeller, slik at man til slutt kan komme med en anbefaling til bransjen om hvilke løsninger som bør velges. Det har nylig vært et seminar for de mediehusene som er med i prosjektet, der man blant annet fikk høre om den franske avisen Les Eccos sine lesebrettplaner.

Mediebedriftenes landsforening