E-boka: Evolusjonens vilkår

Det tåpeligste vi kan gjøre nå, er å sette kunstige grenser for e-bokas utvikling mot dens sanne natur: Den multimedialt berikede teksten. Og det gjelder enten de kunstige grensene er et momsregime som skal skille mellom «bøker» og «tjenester» (et rett og slett latterlig skille), eller at kommersielle aktører skal sitte på hver sin tue og holde på trange rettighetsdefinisjoner.

Det man da gjør, er i praksis å skille den kunnskapsfattige fra den kunnskapsrike versjonen av e-boka, der den kunnskapsfattige skal fordelsbehandles, mens den utvidede, rikere, mer intelligente versjonen skal begrenses. Hvor blir det da av alle vyer om kunnskapsnasjonen Norge, om innovasjon, om alle ønskene om at norske skolebarn skal klatre opp mot verdenstoppen igjen? Oppfylles de av å gjøre vilkårene prohibitivt trange for fremveksten av bedre kunnskap, dypere og mer spennende kunnskap?

E-boka er knapt nok kommet, det har jeg sagt før og det sier jeg igjen, men den har stukket en lilletå inn i døråpningen, og det ligger bare såvidt ante muligheter i den: Ikke for forflatning og vulgarisering, men for et møte mellom de lange, kompliserte tankebanene og all den berikelsen de kan få av tilleggskunnskap. E-boka er et paradigme i den forstand at vi ikke lenger trenger å velge mellom det dype og det brede, men kan si, som Ole Brumm, at vi takker ja til begge deler.

E-boka er en evolusjonær begivenhet på linje med den genetiske mutasjonen som førte oss fra gjeller til lunger. Vi trenger å tilrettelegge for den, ikke legge hindringer i veien.

Kilde: Bok og bibliotek