VG tester 12 brettutgaver

Fortsatt utnyttes lesebrettets muligheter dårlig, sier VGs ekspertpanel. De har vurdert 12 lesebrettutgaver som allerede er på markedet.

Vårt fagpanel mener at det klassiske herremagasinet Esquire og teknomagasinet Wired har de beste brettutgavene så langt. Mange publikasjoner varsler at de snart kommer med egne brettutgaver, blant annet Henne, Bonytt, Aftenposten, Dagbladet og VG.

Kilde: VG Nett om Data og nett

Mer pc enn pad

Krigen om surfetavlemarkedet trappes ytterligere opp når Hewlett Packard begynner salget av sin Slate 500 i USA på fredag.

Selv om produktet ikke har kommet i butikkene ennå, har enkelte teknologiskribenter fått tilgang på fakta om den nye tavlen, som har en skjerm som er noe mindre enn Apples iPad.

I følge The New York Times' teknologinettsted Gadgetwise.com er det mye som skiller Slaten fra iPaden. På mange måter fungerer Slate 500 mer som en Macbook Air fordi den defineres som en ultraportabel pc. Den bruker en fullverdig versjon av Windows som operativsystem og på den måten kan man har flere overlappende vinduer åpne samtidig. Dette er som kjent ikke mulig på iPad.

Kilde: DN.no

iPad vs Galaxy Tab

Det er ingen tvil om at Apple iPad og Samsung Galaxy Tab har mye til felles. De er begge nettbrett med berøringsskjerm, multitouch og et solid operativsystem. Og de legger seg begge i sjiktet mellom mobiltelefonen og bærbare pc-er.

Mest mobil er likevel Galaxy Tab, som også fungerer som en stor mobiltelefon. Apples iPad kan ikke brukes til ordinære mobilsamtaler. Galaxy Tab går også ned i en litt romslig innerlomme. Det gjør ikke iPad.

iPad har en stor og oversiktlig skjerm og det gjør at produktet fungerer veldig bra til hjemmebruk. Brettet har også god batterilevetid og er svært enkelt å bruke.

Vi har fått prøve begge produktene, og sier som Ole Brumm; ja takk, begge deler. Men må vi velge blir det Galaxy Tab, som vinner på mobilitet. Trenger vi større skjerm enn 7 tommer kan vi tross alt like gjerne bruke en bærbar PC.

Kilde: mobilen.no

Det er ingen frelse i Ipad

Leseplatene inviterer til å løse opp pakkene og lage kortest mulig vei mellom leser og informasjon. VG har hatt stor suksess med en egen Iphone/Ipadløsning for tv-programmene. På papir er de to sidene en integrert del av avisen, på smarttelefoner og leseplater fungerer de bedre som en frittstående applikasjon. Det samme vil en egen stort-og-smått-fra-her-hvor-jeg-bor-applikasjon, en lokal næringslivsapplikasjon eller en hva-skjer-i-helgen-applikasjon gjøre. Heller enn å fomle meg fram til den digitale avisens sportssider, vil jeg ha den beste Vikingdekningen med ett fingertrykk.

Dette er de tre trollene som avisbransjen står overfor: Det blir ikke mange nok leseplater, samtidig blir det for mange utgaver av dem, og leserne kommer ikke til å bruke platene til å lese de ryddige og varierte pakkene som redaksjonene har hundre års erfaring i å lage. Avisene kan ikke satse på at Steve Jobs skal lede dem ut av fortapelsen. De må frelse seg selv, de som kan.

Kilde: Stavanger Aftenblad

Amazon Introduces ‘Kindle Singles’

Today, Amazon is launching Kindle Singles, which are Kindle books that are in the company’s words, “twice the length of a New Yorker feature or as much as a few chapters of a typical book.” Generally, Amazon characterized Kindle Singles as 10,000 to 30,000 words (roughly 30 to 90 pages).

Amazon says that Kindle Singles will have their own section in the Kindle Store, which currently has over 700,000 books, and will be priced much less than a typical book (although Amazon didn’t reveal a range of pricing for the new format). Like standard e-books on the platform, Kindle Singles can be read on the Kindle, Kindle 3G, Kindle DX, iPad, iPod touch, iPhone, Mac, PC, BlackBerry, and Android-based devices.

It sounds like anyone can submit a story or piece to be included as a Kindle Single, and Amazon is using the announcement as a “call to serious writers, thinkers, scientists, business leaders, historians, politicians and publishers” to submit writings.

Source: Techcrunch

E-moms og bløtkakehumor

Det at finansminister Johnsen (Ap) vil kreve inn moms på elektroniske varer og tjenester, er ikke oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er det at han skiller mellom tekst på papir og skjerm og forlanger moms på e-bøker. Men det som virkelig har fått ekspertene til å heve øyenbrynene, er at Johnsen vil kreve inn moms fra hver eneste lille fillebedrift på kloden som selger en elektronisk vare eller tjeneste til en norsk kunde.

I torsdagsutgaven av Klassekampen mente Olav Torvund, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, at norske myndigheter vil få store problemer med å håndheve de nye bestemmelsene. Hverken Sigbjørn Johnsen, Norge eller EU har myndighet til å pålegge for eksempel en amerikansk forhandler å registrere seg i Norge, kreve inn moms fra kundene og betale den inn til den norske stat. Finansministeren har hverken armer eller ben, men han fortsetter å slåss.
Frivillighet

I Dagsnytt 18 på onsdag hevdet finansministerens for anledningen svært ubehøvlede væpner, statssekretær Roger Schjerva (SV), at EU har god erfaring med et tilsvarende momssystem. Det han ikke nevnte, er at situasjonen er en helt annen utenfor EU. Og han gjorde heller ikke noe nummer ut av det han innrømmet overfor NTB samme dag, nemlig at myndighetene foreløpig ikke har den fjerneste anelse om hvordan de skal få utenlandske forhandlere til å følge det norske regelverket. I stedet håper han på en lys idé før sommeren, og regner med at de 150 land på kloden som har et merverdiavgiftssystem, vil samarbeide av frykt for at momsgrunnlaget vil forvitre. Schjerva kom dessuten med den forbløffende påstanden at forbrukerne overhodet ikke vil merke noe til momsen. Hadde forleggerforeningen vært enig i det, ville en norsk e-bokløsning vært lansert for lenge siden.

Kilde: Aftenposten.no

Exploring the Narrative Possibilities of the E-Book

Jürgen Neffe has had a lot of crazy ideas. Some of them have become bestsellers, Neffe's journey following in the footsteps of Charles Darwin, for example.
/../
The new format, which Leffe ended up designing himself, is called Libroid. It is similar to an e-book, but avoids the standard digital book format which involves manually "turning pages" by clicking through. And in just two to four weeks, the program -- which cost a low six-figure sum to develop -- will appear as an iPad application. Last week, Neffe presented the Libroid format to the public for the first time.

The concept of Libroid is easy to grasp: If you hold the tablet vertically, you only see text. If you turn it horizontally, two narrow columns appear on either side of the main central text column. In the example of Neffe's Darwin book, the left hand column is used for photos whereas the right contains a world map with the current location, a list of additional reference sources, and -- importantly for this book -- links to the appropriate places in Darwin's own records of his travels.

SPIEGEL ONLINE - News - International

Bremser e-bøkene

Boktrykkere vil blø, det samme vil bokdistributører og bokhandlere. Her i Norge vil også de store forlagene blø fordi de ikke lenger er forlag, men konsern som eier hele verdikjeden. Nylig ble bokavtalen forlenget i fire nye år. Begrunnelsen er at bokavtalen er helt nødvendig for å opprettholde norsk kultur og litteratur.

Enhver liberalisering av Bokavtalen blir møtt med kraftig motstand av bokbransjen. I denne kampen bruker noen store ord – som omfattende bokhandeldød og rasering av norsk språk og litteratur. I virkeligheten er antall boktitler mangedoblet og antall bokhandler økt i en grad at det egentlige problemet nå er overproduksjon og overetablering. Kampen dreier seg i liten grad om kultur, men om bokbransjens næringsinteresser.

Kilde: Aftenposten.no

7" iPad Already Done

The Loop reports Apple made a 7" iPad right along side its 9.7" iPad. For some reason Steve Jobs decided bigger was better, and the 7" iPad was shelved.

Apple could release a 7" iPad if it wanted, but Dalrymple reasons, "The iPad is the one of the best selling devices in history. Why would Apple need to release a smaller version to compete in a market it owns. It doesn’t."

Kilde: Businessinsider

Sterk kritikk mot e-moms

Fra 1. juli neste år blir det dyrere å kjøpe utenlandske e-bøker, abonnere på e-aviser, streame musikk, se tv-programmer eller leie film på nettet. Regjeringen innfører nemlig merverdiavgift for kjøp av «elektroniske tjenester» i utlandet, etter modell fra EU. Det betyr etter alt å dømme at prisene hos Kindle og Spotify øker for deg og meg, kanskje med så mye som merverdiavgiftssatsen på 25 prosent, mens staten venter seg 150 millioner kroner årlig.

Norske innholdstilbydere betaler allerede merverdiavgift for salg av e-kultur, og Finansdepartementet argumenterer med at ordningen vil gi like vilkår i et marked som er økende.

Men den nye avgiften møter sterk kritikk, fordi den sees i sammenheng med diskusjonen om moms på norske e-utgaver av aviser, bøker og tidsskrifter, som i sine papirversjoner er fritatt.

Kilde: Dagsavisen

Moms på e-bøker og e-tjenester

Regjeringen har sagt nei til momsfritak for e-bøker, og foreslått moms på e-tjenester levert fra utlandet. Diskusjonen rundt disse forslagene har vært rotete. Moms på e-bøker og moms på e-tjenester levert fra utlandet er to ulike spørsmål.

Når man har valgt å støtte litterturer ved å gi momsfritak for bøker er det meningsløst at dette ikke også skal gjelde e-bøker. Det bør være like regler, uavhengig av medium. Så enkelt er egentlig dette spørsmålet.

Finansdepartementets begrunnelse er underlig og svak. Det kan synes som om Finansdepartementet mener at momsfritaket skal være prisutjevning mellom papirbøker og e-bøker, når man mener at lavere produksjonskostnader for e-bøker tilsier at disse tåler moms. Man skulle tro at momsfritaket egentlig er en støtte til Norske Skog, og ikke kulturstøtte.

Kilde: Olav Torvunds blogg

Målrettet litteraturstøtte

Statssekretær Roger Schjervas innlegg i Dagens Næringsliv:

I en kronikk i Dagens Næringsliv 22. september argumenter professor Karine Nyborg godt for offentlig støtte til norsk litteraturproduksjon for å oppnå mangfold og kvalitet. Jeg er enig i det. Hun peker ikke på momsfritak som eneste mulig måte å gi slik støtte. Jeg er også enig i det, men vil gå et skritt lenger: Momsfritak er antagelig den minst målrettede måten å støtte norsk litteratur på.

Nærmere fjærpennen enn fjesboka

På kort sikt kommer temmelig sikkert norsk forlagsbransje til å tape kampen om det elektroniske bokmarkedet, og bli tvunget til å selge sine varer gjennom en dominant markedsaktør. På lengre sikt er det mer håp - se bare hva som skjer i musikkmarkedet, der Spotify gir deg musikk, ikke MP3-filer. Spotify lar deg lytte så mye du vil, for en fast månedspris. Her tror jeg vi har forlagenes fremtid - man trenger ikke kvitte seg med papiret, bare med stykkpristenkingen.

Nordmenn har alltid lest på abonnement - forretningsmodellen til de norske bokklubbene har til stor del vært basert på at kundene glemmer å avbestille. For digitale bøker spiller ikke avbestillinger noen rolle, siden marginalkostnaden er null. Med en abonnementsmodell kan forlagene konsentrere seg om det de burde gjøre - filtrering, foredling og formidling - og lære håndverket fra kvalitetskanalen HBO, som ikke trenger å trekke daglige seere til tåpelige minste-felles-multiplum-programmer finansiert gjennom annonser, men i stedet må sørge for å lage i hvert fall et godt program hver måned, slik at seerne ikke sier opp abonnementet. Teknisk sett er denne modellen lettere også - man trenger ikke vikle seg inn i den kollektive hallusinasjonen (for å sitere Cory Doctorow) som heter kopibeskyttelse.

Kilde: Tversover

Aftenposten - der du er

Hvordan blir så Aftenpostens iPad-utgave? Hvordan kommer den til å skille seg fra papirutgaven – og fra nettutgaven?

To svar: I inndeling og innhold kommer du til å kjenne igjen papirutgaven. Og det oppdaterte nyhetsbildet du finner på nett, vil vi også ta med oss. Men for øvrig vil du oppleve det som noe nytt – en utgave av Aftenposten som står på egne ben – med sitt eget uttrykk. Flere artikler kommer til å være utstyrt med tilhørende videoreportasje. Andre kommer til å tilby spennende bildeserier. Og du vil lett kunne lagre artikler slik at du kan lese dem også når du ikke har netttilgang, for eksempel på flyet.

Akkurat nå arbeider vi med å lage grunnmuren til denne utgaven. Fortsatt gjenstår mye arbeid og mange vurderinger, både om innhold og om pris. Derfor er det i dag ikke mulig å si så mye mer om hvordan utgaven vil bli, eller hva den vil koste.

Kilde: Aftenposten.no

Reversal of Royalties: A Modest Proposal

When does a book go out of print if it is made available in eBook?

Many contracts, particularly those pre-dating the eBook explosion, are not clear on this point. Some clauses state if sales fall below some ridiculously low number, like less than 100 sold on the last two royalty statements. That means a publisher can keep rights to a book if it sells just 100 copies in a year.

That does neither the publisher, nor the author, much good. It is actually an inducement for authors to NOT promote their books, hoping sales fall low enough to get the rights back. To make the effort to promote a book at 25% of 70% for eBooks is not that thrilling. And for any book that has not earned out, there is zero incentive.

I propose a solution: Reverse royalties.

Give the rights to the book back to the author, along with rights to the cover (if available) and an electronic version of the edited book. In return, the author pays the publisher a 25% royalty. I can assure the publisher that they will make more money this way than keeping the rights, and I have the numbers to back this up (later in blog).

Source: Digital Book World

Norske forlag, grip mulighetene

Norske forlag går inn i en krevende og viktig tid. Tidligere forsøk på digitalisering i bransjen har feilet på grunn av prematur teknologi, umodne konsumenter og svake kommersielle krefter. Den pågående digitaliseringstrenden i bokbransjen har imidlertid langt bedre grobunn, og vil føre til en konkurransesituasjon som er fundamentalt forskjellig fra dagens. Denne gangen er det alvor for e-boka.

Historisk sett har den norske bokbransjen vært skånet for konkurranse. Det siste tiåret har dette endret seg noe, som en følge av at internasjonale nettbokhandlere i økende grad blir brukt av norske lesere, samt at vi har hatt en oppmykning av Bokavtalen. I perioden vi nå går inn i vil norsk bokbransje møte ytterlig økt konkurranse, både fra internasjonale selskaper og nye norske aktører. Det er ingen ”hvem som helst” som entrer det norske markedet. Apple, Google, Sony og Amazon er bare noen av de ledende teknologiselskapene som nå satser knallhardt på digitalt konsum av bøker. Dette vil føre til varige endringer i det norske konkurransebildet.

Digitale bøker har marginalkostnad tilnærmet null. I tillegg kan alle som ønsker det i praksis starte e-bokhandel på Internett med en svært begrenset investering gjennom bransjens egen løsning, Bokbasen. Dette vil føre til økt konkurranse i salgsleddet, og vi vil se at forlagene ikke lenger kan kontrollere hele verdikjeden. I tillegg vil plattformen og utstyret som e-bøker blir konsumert på og handlet gjennom være laget av andre aktører. For norske forlag, er det riktig å overlate utviklingen av dette utstyret, med tilhørende plattformer, til de store internasjonale aktørene. Et lesebrett kun rettet mot norske brukere vil være dømt til å mislykkes i konkurranse med alternativer fra kjemper som Apple og Google. Norske forbrukere vil garantert ta i bruk og foretrekke de internasjonale nyvinningene, og tillegg vil mobiltelefoner og tavle-PCer stå for en betydelig andel av konsumet. Men fortvil ikke – det er nok av roller som norske forlag kan og bør ta fremfor produksjon av lesebrett.

Nøkkelen for norske forlag er å fokusere på aktivitetene hvor de har sin kjernekompetanse, og det er nettopp selve forlagsarbeidet som må stå sentralt i deres virksomhet. For de tre store forlagshusene vil den nye virkeligheten bety mindre kontroll, og man må dele scenen med de internasjonale aktørene. Forlagene må, i tillegg til å sørge for innhold av høy kvalitet, ha en holdning som fremmer samarbeid med de internasjonale gigantene.

Etter hvert som e-bokkonsumet øker, vil maktbalansen mellom forlag og forfattere endre seg. Forfatterne blir mindre og mindre avhengige av både forlagene og den tradisjonelle bokhandelen. For å sikre sin posisjon i markedet bør forlagene i større grad dyrke sin rolle som kvalitetsstemplere av innhold. I en fremtid hvor leserne har tilgang til et raskt økende utvalg av både internasjonale titler og amatørtitler blir vissheten om at en bok er fra et anerkjent forlag viktigere. Dette har klare implikasjoner for hvordan forlagene bør jobbe for å rendyrke og ta vare på sitt eget image. Den som innser viktigheten av dette i dag vil ha et stort konkurransefortrinn på den nye markedsplassen.

Kilde: Accenture