Vannmerketeksten er kjøperens navn og adresse, epostadresse og telefonnummer, plassert nederst på hver eneste bokside. OK, så skjønner jeg at dette gjøres for å skremme folk fra å dele filer ulovlig. På den annen side: etterhvert som leseplater og andre lesemaskiner blir vanligere, vil det uunngåelig skje at ebøker kommer på avveie uten kjøperen kan holdes ansvarlig for det. Tyveri av leseplater er et sannsynlig scenario, en venn som har lånt eboka helt lovlig men som så sprer den ulovlig et annet.
Slik kan informasjon om hvem som har kjøpt hva, spres fritt på nettet. Det burde ikke være nødvendig å påpeke det, men lesevanene våre hører til privatsfæren. Tanken på at eboka for all fremtid vil være "brennemerket" med ens eget navn kan holde lesere unna bøker om personlige emner som f.eks. seksualitet. Tenk tenåring som ønsker å lese Virvarr i ebokform uten å ville risikere at det en gang blir annonsert for en hel verden, for eksempel. Dette kunne vært løst med unik kunde-ID som kun bokhandelen kjenner. Like sporbart i tilfelle ulovlig spredning, og langt mindre problematisk personvernmessig.
Eiriks forfatterblogg
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar