Selv om Kindle bruker samme skjerm som Reader, blir ikke leseopplevelsen helt den samme. Amazon har utstyrt Kindle med en standardskrift som jeg opplever som mindre vennlig mot øynene enn Times New Roman (Sonys og Cybooks førstevalg). For mye av den begrensede skjermplassen går dessuten med til informasjon - det er statuslinjer både over og under, og dermed mister man verdifulle billedpunkter på en skjerm som bare måler 600 x 800 punkter.
I motsetning til PRS-600 har Kindle ikke berøringsfølsom skjerm. Det gir den bedre kontrast, men til gjengjeld må grensesnittet styres med fysiske knapper. Her har Amazon virkelig ikke spart på konfekten. I tillegg til et fullt QWERTY-tastatur med tallrekke, har Kindle fire blaknapper, tre menyknapper samt en styrepinne. Kindle er utvilsomt den mest datamaskinlike leseplaten jeg har vært borti til nå - som seg hør og bør, på en maskin med innebygd ebokhandel og mulighet for Wikipedia-søk (det eneste nettstedet norske brukere har tilgang til).
For at dette skal fungere, må grensesnittet være kjapt. Slik er det ikke alltid med elektronisk blekk, som danner tekst og bilder ved å “trykke” med magnetisk blekk. Men Kindle 2 er en positiv overraskelse sammenlignet med leseplater som Cybook OPUS og Sony PRS-505: når man trykker på "Menu", kommer menyen raskt fram, og det er lite forsinkelse når man beveger seg nedover med styrepinnen.Unntaket er markering i tekst, som Arne Olav Nygård påpeker. For den som ønsker å notere og understreke i ebøker, er Sony PRS-600 et langt bedre valg.
Eiriks forfatterblogg
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar